lørdag 28. september 2013
HS blogg: Trafikksikkerhets kampa...
HS blogg: Trafikksikkerhets kampa...: Trafikksikkerhets kampanjer. http://www.martinhoff.com/2013/09/helt-trygt-kjre-bil-for-de-som-er-inni.html E...
Trafikksikkerhets kampanjer.
http://www.martinhoff.com/2013/09/helt-trygt-kjre-bil-for-de-som-er-inni.html
Etter å ha lest dette innlegget bestemte jeg meg for å lage et innlegg om hva jeg mener og syns om dette. Dette innlegget er egentlig en kommentar til innlegget ovenfor. Prøvde legge inn kommentar til vedkommende, men det gikk ikke av en eller annen grunn?
Det overrasker meg at Martin kommer med påstand om at Det er nemlig ikke farlig å kjøre bil i Norge i det hele tatt. Etter å ha sett nærmere på tallene vil jeg faktisk hevde at det er det motsatte: Altså, at det er helt trygt å kjøre bil i Norge.For de som mister noen i trafikken hjelper det lite å si at det var bare 86 som døde i trafikken i 2012. Jeg syns det blir noe feil å sammeligne dødstall ved bilulykker og helserelaterte dødstall. Nå er det mange som dør av for eksempel hjerteinnfarkt uten at de nødvendigvis har en usunn livsstil, men om det er en person som dør som følge av usunn livsstil slik at dette kan påstås at peronen har forårsaket sin egen død, så kan ikke dette akuratt bli sammenlignet med et menneske som dør i en bilulykke som er forårsaket av et annet menneske. Det dør selvsakt mennesker i trafikken som selv forårsaket ulykken, men det var bare for å enkelt forklare hvorfor jeg syns dette blir en feil sammenligning. Og det finnes da veldig mange kampanjer rettet mot både fysisk og psykisk helsevern. Det har blitt mer av de siste årene og kommer nok også til å bli enda mere fokus på fremover.
At det "bare" døde 7 syklister betyr ikke at det er tryggere å sykle! Det er jeg helt enig i og kanskje det burde være flere kampanjer angående det. Og kanskje det burde vert laget kampanje, filmer ang fly om noen ønsket det, men om det er lite av det så betyr det ikke at det ikke er tiltak for flysikkerhet. Jeg har selv vert med på flyhavari øvelse. Det var en sterk opplevelse. Man vet innerst inne at det er en øvelse, men det blir veldig realistisk mens det står på. Ikke noe morsom opplevelse å få et realistisk bilde av at ditt eget barn blir skadet eller drept i en flyulykke, men syns det er kjempe bra at man gjør slike store øvelser med alle type instanser innvolvert! Dette er like viktige tiltak som trafikksikkerhet selv om de ikke er like synlige i hverdagen.
Når jeg leser at en annen Martin skriver (28. september 2013 kl. 08:16) Har du kanskje også tenkt over at de lave dødstallene vi har faktisk kan skyldes at disse kampanjene fungerer, og at holdninger og kunnskap om trafikksikkerhet er gode blant norske sjåfører? Det lurer jeg også på? For at det har en innvirkning er jeg ganske så sikker på!
Avslutter av med å vise en av kampanjevideoene til Statens Vegvesen. Denne har irritert meg litt fordi jeg synes at den gir et svært misvisende inntrykk av hva som er en normalsituasjon ved en dødsulykke i bil i tillegg til å bidra til den generelle overfokuseringen på hvor farlig det liksom skal være å kjøre bil. Setting'en her er, for å si det enkelt, et eksempel på en dødsulykke som omtrent aldri skjer (fine forhold, tørr asfalt, edru sjåfør, etc) - og virkemidlene i video'en at du kan drepe hele familien din ved å kjøre i 10kmt for fort (helt normal kjøring) er ekstremt overdrevet og unødvendig. Totalt misvisende og villedende propaganda fra Statens Vegvesen.
Jeg syns det rett å slett blir noe merkelig og lite gjennomtengt å skrive dette. Ikke for å virke frekk, men jeg føler ikke du egentlig ser hele bildet her. Du er veldig opptatt av statestikk, men for oss som er trafikkskadet så er det så mye mer rundt dette enn en statestikk! For det er ikke bare mennesker som dør i trafikken disse kampanjene handler om. At du syns disse videoene er overdrevne er forsåvit greit nok det, men ofte må man sette ting på spissen for å få spessiellt de unge/uerfarne bilistene til å skjønne alvoret ved å ha makten bak rattet! Hensikten med denne videoen er å formidle at det trenger verken å være snakk om råkjøring, dårlig vei, kjøring i påvirket tilstand eller lignende for å forårsake en alvorlig ulykke!
Kampanjene handler også om konsekvensene i trafikken. For statestikkene sier egentlig ingenting om det, men det gjør verkligheten! Det er veldig mange som blir innvolvert i en ulykke. Det er ikke bare de som sitter fysisk i bilen. Uten å lot noen bli gjenkjent skal jeg ta et godt eksempel.
En person kommer kjørende i veldig høy hastighet på en ganske lang strekke. Personen syns det er helt ok å kjøre i den farten han har da veien er veldig oversiktlig. Fra en sidevei kjører et kjærestepar ut på hovedveien. Føreren ser en bil langt borte. Så pass langt borte at det skal være veldig god tid å komme seg ut på veien. Sekunder senere er livet til 3 familier snudd på hode! Den ene familien mister sitt barn og må leve med dette for resten av livet. Dette er mange år siden, men familien har det veldig vanskelig den dag i dag. En familie opplevde at en av sine var hardt skadet og mistet sin kjære. Den tredje familien opplevde at en av sine var hardt skadet, men også at en av sine hadde forårsaket døden til et ungt menneske. Personen som forårsaket ulykken og døden til et annet menneske ville gjort mye for å gå tilbake i tid og unngått ulykken, men dette er ikke mulig. Personen er i dag tung narkoman og mange syns sikkert at det er til pass for personen, men det jeg ikke tror de tenker over ar at denne personen har en familie som også lider. 3 familier har fått livet sitt forandret på grunn av denne ulykken. Da er det snakk om flere mennesker enn de som var innvolvert i selve ulykken. Og det er mange familier i norge som opplever dette. Så en ulykke innvolverer mange flere enn man ofte tenker over!
Det var en ulykke som ble forårsaket av høy fart og utenksomhet, men at det skjer ulykker som er alvorlige ved helt normale forhold er ikke oppspinn. Min ulykke var ikke forårsaket av verken høy fart, påvirket tilstand eller dårlig vei. Den skjedde i et uoppmerksomt øyeblikk. Personen som kjørte på meg tengte vell rett å slett feil og var uoppmerksom et lite øyeblikk, men mere skulle det ikke til for at ulykken skjedde. Og mere skulle det ikke til for at livet mitt ble snudd opp ned etter den dagen. Etter dette har jeg levd med nakkesleng. Mitt liv er forandret for alltid. Jeg må bruke faste medisiner for å i det heletatt være oppegående. Til tross for medisiner har jeg smerter i nakke, rygg og hode 24 timer i døgnet. Jeg klarer ikke være i vanlig arbeid, gjøre dagligdagse ting jeg før ikke tengte over at jeg gjorde, være like sosial som før eller hjelpe andre slik jeg likte. Å være der for andre mennesker både privat og i arbeid var en viktig og givende del av hverdagen min før ulykken. Nå er det jeg som må ha hjelp. Mange har snudd ryggen til og jeg har mistet kontakten med ganske mange venner etter ulykken. Jeg har full forståelse for at mange syns det er vanskelig å forstå/takle at jeg er blitt et annet menneske etter ulykken, men det hjelper meg ganske lite egentlig. Jeg er heldig som har en familie som tar vare på hverandre så godt vi kan, men man får til tider dårlig samvittighet for at familien blir preget av at man er skadet selv om man ikke har forårsaket skaden selv. Jeg vet at den personen som forårsaket ulykken har hatt det vanskelig etterpå og at personen skulle så gjerne hatt den ugjort. Jeg har aldrig følt bitterhet ovenfor denne personen. Det var et uhell som kunne skjedd hvem som helst.
Om man er aldrig så uskyldig i en ulykke så forandres livet til både den skadede, familie og venner. Og på toppen av det hele blir man ofte misstrodd av forsikringselskapene. Noe som blir en ekstra belastning for den skadede og alle rundt. Jeg er selv midt inni denne prosessen og må desverre i rettsak mot forsikringsselskapet mitt. Når man er skadet og har dette ganske så nøye dokumentert skulle man tro at man skulle slippe å kjempe mot et forsikringsselskap på toppen av skaden og omstillingen til et totalt annerledes liv! Men dette er også desverre en av konsekvensene etter en ulykke som innvolverer mange mennesker på en gang og ikke er noe man tenker over når man leser en statestikk.
Jeg er stortsett i godt humør og prøver å gjøre det beste utav situasjonen, men må innrømme at hverdagen er tøff og selv om jeg smiler så er det ikke alltid jeg gjør det innvendig. Og når jeg er på det verste holder jeg meg ofte for seg selv, for jeg ønsker ikke å belaste alle rundt meg. Jeg har ingen ønsker om at mennesker rundt meg ska synes synd i meg, men at de skal vise litt respekt for at jeg ikke bare kan bli den "samme gamle" og ta meg for den jeg er blitt.
At det lages kampanjer for trafikksikkerheten syns jeg er bra tiltak, men kanskje man burde utdype dem på en bedre måte siden de tydligvis kan missforstås og være irriterende for enkelte! Kanskje du Martin burde fokusere og bruke mere energi på de kampanjene du syns mangler enn å rakke ned på de kampanjene som allerede finnes. For disse stetestikkene du leser på sier ingenting om hvor mange mennesker som blir innvolvert i en ulykke i trafikken. Det er vanvittig mange mennesker som blir innvolvert både fysisk og psykisk i både trafikkulykker og andre ulykker for den saks skyld. De menneskene som står bak forskjellige kampanjer gjør en god jobb. Mange av dem vet hva det innebærer å leve et liv som skadet eller pårørende. Personskadeforbundet LTN er en av de som gjør en kjempe god jobb innen trafikksikkerhet og støtte til skadede og pårørende. Mange hadde ikke "stått på 2 ben" uten støtten fra dem og jeg annbefaler på det sterkeste at skadede og pårørende melder seg inn og kan få den støtten de har å gi. Bare det å kunne prate med noen som har opplevd det samme som en selv er en lettelse. De som jobber som frivillige her og i andre foreninger skal virkelig ha skrøyt for den jobben de gjør. Det er mennesker jeg ser veldig opp til!
Så jeg må nok desverre si at jeg syns dette innlegget ditt er både unødvendig, lite gjennomtengt og antagelig noe krenkende for enkelte.
Mvh Hanne.
http://www.martinhoff.com/2013/09/helt-trygt-kjre-bil-for-de-som-er-inni.html
Etter å ha lest dette innlegget bestemte jeg meg for å lage et innlegg om hva jeg mener og syns om dette. Dette innlegget er egentlig en kommentar til innlegget ovenfor. Prøvde legge inn kommentar til vedkommende, men det gikk ikke av en eller annen grunn?
Det overrasker meg at Martin kommer med påstand om at Det er nemlig ikke farlig å kjøre bil i Norge i det hele tatt. Etter å ha sett nærmere på tallene vil jeg faktisk hevde at det er det motsatte: Altså, at det er helt trygt å kjøre bil i Norge.For de som mister noen i trafikken hjelper det lite å si at det var bare 86 som døde i trafikken i 2012. Jeg syns det blir noe feil å sammeligne dødstall ved bilulykker og helserelaterte dødstall. Nå er det mange som dør av for eksempel hjerteinnfarkt uten at de nødvendigvis har en usunn livsstil, men om det er en person som dør som følge av usunn livsstil slik at dette kan påstås at peronen har forårsaket sin egen død, så kan ikke dette akuratt bli sammenlignet med et menneske som dør i en bilulykke som er forårsaket av et annet menneske. Det dør selvsakt mennesker i trafikken som selv forårsaket ulykken, men det var bare for å enkelt forklare hvorfor jeg syns dette blir en feil sammenligning. Og det finnes da veldig mange kampanjer rettet mot både fysisk og psykisk helsevern. Det har blitt mer av de siste årene og kommer nok også til å bli enda mere fokus på fremover.
At det "bare" døde 7 syklister betyr ikke at det er tryggere å sykle! Det er jeg helt enig i og kanskje det burde være flere kampanjer angående det. Og kanskje det burde vert laget kampanje, filmer ang fly om noen ønsket det, men om det er lite av det så betyr det ikke at det ikke er tiltak for flysikkerhet. Jeg har selv vert med på flyhavari øvelse. Det var en sterk opplevelse. Man vet innerst inne at det er en øvelse, men det blir veldig realistisk mens det står på. Ikke noe morsom opplevelse å få et realistisk bilde av at ditt eget barn blir skadet eller drept i en flyulykke, men syns det er kjempe bra at man gjør slike store øvelser med alle type instanser innvolvert! Dette er like viktige tiltak som trafikksikkerhet selv om de ikke er like synlige i hverdagen.
Når jeg leser at en annen Martin skriver (28. september 2013 kl. 08:16) Har du kanskje også tenkt over at de lave dødstallene vi har faktisk kan skyldes at disse kampanjene fungerer, og at holdninger og kunnskap om trafikksikkerhet er gode blant norske sjåfører? Det lurer jeg også på? For at det har en innvirkning er jeg ganske så sikker på!
Avslutter av med å vise en av kampanjevideoene til Statens Vegvesen. Denne har irritert meg litt fordi jeg synes at den gir et svært misvisende inntrykk av hva som er en normalsituasjon ved en dødsulykke i bil i tillegg til å bidra til den generelle overfokuseringen på hvor farlig det liksom skal være å kjøre bil. Setting'en her er, for å si det enkelt, et eksempel på en dødsulykke som omtrent aldri skjer (fine forhold, tørr asfalt, edru sjåfør, etc) - og virkemidlene i video'en at du kan drepe hele familien din ved å kjøre i 10kmt for fort (helt normal kjøring) er ekstremt overdrevet og unødvendig. Totalt misvisende og villedende propaganda fra Statens Vegvesen.
Jeg syns det rett å slett blir noe merkelig og lite gjennomtengt å skrive dette. Ikke for å virke frekk, men jeg føler ikke du egentlig ser hele bildet her. Du er veldig opptatt av statestikk, men for oss som er trafikkskadet så er det så mye mer rundt dette enn en statestikk! For det er ikke bare mennesker som dør i trafikken disse kampanjene handler om. At du syns disse videoene er overdrevne er forsåvit greit nok det, men ofte må man sette ting på spissen for å få spessiellt de unge/uerfarne bilistene til å skjønne alvoret ved å ha makten bak rattet! Hensikten med denne videoen er å formidle at det trenger verken å være snakk om råkjøring, dårlig vei, kjøring i påvirket tilstand eller lignende for å forårsake en alvorlig ulykke!
Kampanjene handler også om konsekvensene i trafikken. For statestikkene sier egentlig ingenting om det, men det gjør verkligheten! Det er veldig mange som blir innvolvert i en ulykke. Det er ikke bare de som sitter fysisk i bilen. Uten å lot noen bli gjenkjent skal jeg ta et godt eksempel.
En person kommer kjørende i veldig høy hastighet på en ganske lang strekke. Personen syns det er helt ok å kjøre i den farten han har da veien er veldig oversiktlig. Fra en sidevei kjører et kjærestepar ut på hovedveien. Føreren ser en bil langt borte. Så pass langt borte at det skal være veldig god tid å komme seg ut på veien. Sekunder senere er livet til 3 familier snudd på hode! Den ene familien mister sitt barn og må leve med dette for resten av livet. Dette er mange år siden, men familien har det veldig vanskelig den dag i dag. En familie opplevde at en av sine var hardt skadet og mistet sin kjære. Den tredje familien opplevde at en av sine var hardt skadet, men også at en av sine hadde forårsaket døden til et ungt menneske. Personen som forårsaket ulykken og døden til et annet menneske ville gjort mye for å gå tilbake i tid og unngått ulykken, men dette er ikke mulig. Personen er i dag tung narkoman og mange syns sikkert at det er til pass for personen, men det jeg ikke tror de tenker over ar at denne personen har en familie som også lider. 3 familier har fått livet sitt forandret på grunn av denne ulykken. Da er det snakk om flere mennesker enn de som var innvolvert i selve ulykken. Og det er mange familier i norge som opplever dette. Så en ulykke innvolverer mange flere enn man ofte tenker over!
Det var en ulykke som ble forårsaket av høy fart og utenksomhet, men at det skjer ulykker som er alvorlige ved helt normale forhold er ikke oppspinn. Min ulykke var ikke forårsaket av verken høy fart, påvirket tilstand eller dårlig vei. Den skjedde i et uoppmerksomt øyeblikk. Personen som kjørte på meg tengte vell rett å slett feil og var uoppmerksom et lite øyeblikk, men mere skulle det ikke til for at ulykken skjedde. Og mere skulle det ikke til for at livet mitt ble snudd opp ned etter den dagen. Etter dette har jeg levd med nakkesleng. Mitt liv er forandret for alltid. Jeg må bruke faste medisiner for å i det heletatt være oppegående. Til tross for medisiner har jeg smerter i nakke, rygg og hode 24 timer i døgnet. Jeg klarer ikke være i vanlig arbeid, gjøre dagligdagse ting jeg før ikke tengte over at jeg gjorde, være like sosial som før eller hjelpe andre slik jeg likte. Å være der for andre mennesker både privat og i arbeid var en viktig og givende del av hverdagen min før ulykken. Nå er det jeg som må ha hjelp. Mange har snudd ryggen til og jeg har mistet kontakten med ganske mange venner etter ulykken. Jeg har full forståelse for at mange syns det er vanskelig å forstå/takle at jeg er blitt et annet menneske etter ulykken, men det hjelper meg ganske lite egentlig. Jeg er heldig som har en familie som tar vare på hverandre så godt vi kan, men man får til tider dårlig samvittighet for at familien blir preget av at man er skadet selv om man ikke har forårsaket skaden selv. Jeg vet at den personen som forårsaket ulykken har hatt det vanskelig etterpå og at personen skulle så gjerne hatt den ugjort. Jeg har aldrig følt bitterhet ovenfor denne personen. Det var et uhell som kunne skjedd hvem som helst.
Om man er aldrig så uskyldig i en ulykke så forandres livet til både den skadede, familie og venner. Og på toppen av det hele blir man ofte misstrodd av forsikringselskapene. Noe som blir en ekstra belastning for den skadede og alle rundt. Jeg er selv midt inni denne prosessen og må desverre i rettsak mot forsikringsselskapet mitt. Når man er skadet og har dette ganske så nøye dokumentert skulle man tro at man skulle slippe å kjempe mot et forsikringsselskap på toppen av skaden og omstillingen til et totalt annerledes liv! Men dette er også desverre en av konsekvensene etter en ulykke som innvolverer mange mennesker på en gang og ikke er noe man tenker over når man leser en statestikk.
Jeg er stortsett i godt humør og prøver å gjøre det beste utav situasjonen, men må innrømme at hverdagen er tøff og selv om jeg smiler så er det ikke alltid jeg gjør det innvendig. Og når jeg er på det verste holder jeg meg ofte for seg selv, for jeg ønsker ikke å belaste alle rundt meg. Jeg har ingen ønsker om at mennesker rundt meg ska synes synd i meg, men at de skal vise litt respekt for at jeg ikke bare kan bli den "samme gamle" og ta meg for den jeg er blitt.
At det lages kampanjer for trafikksikkerheten syns jeg er bra tiltak, men kanskje man burde utdype dem på en bedre måte siden de tydligvis kan missforstås og være irriterende for enkelte! Kanskje du Martin burde fokusere og bruke mere energi på de kampanjene du syns mangler enn å rakke ned på de kampanjene som allerede finnes. For disse stetestikkene du leser på sier ingenting om hvor mange mennesker som blir innvolvert i en ulykke i trafikken. Det er vanvittig mange mennesker som blir innvolvert både fysisk og psykisk i både trafikkulykker og andre ulykker for den saks skyld. De menneskene som står bak forskjellige kampanjer gjør en god jobb. Mange av dem vet hva det innebærer å leve et liv som skadet eller pårørende. Personskadeforbundet LTN er en av de som gjør en kjempe god jobb innen trafikksikkerhet og støtte til skadede og pårørende. Mange hadde ikke "stått på 2 ben" uten støtten fra dem og jeg annbefaler på det sterkeste at skadede og pårørende melder seg inn og kan få den støtten de har å gi. Bare det å kunne prate med noen som har opplevd det samme som en selv er en lettelse. De som jobber som frivillige her og i andre foreninger skal virkelig ha skrøyt for den jobben de gjør. Det er mennesker jeg ser veldig opp til!
Så jeg må nok desverre si at jeg syns dette innlegget ditt er både unødvendig, lite gjennomtengt og antagelig noe krenkende for enkelte.
Mvh Hanne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)